Søndag 7. januar 2001 var det endelig klart for to nye kapitler i historien om Nyttårskonsertene. Nok en gang var to forestillinger utsolgt i god tid før konsertdagen, og
over 750 mennesker fikk nok en gang demonstrert at verdens musikalske sentrum den første søndagen befinner seg på Klepp.
Konserten startet med en forrykende åpning med dirigent Arild Mjaalands "Fanfare", med undertittel "Dæ kjæme sæg ittekvært". Åpningen tok nesten pusten fra publikum, og la listen for det som skulle bli tidenes beste nyttårskonsert i Klepp Rådhus.
Den forrykende åpningen ble avsluttet med et kraftfullt slag på gongen og en kort hilsen til publikum, før Klepp Hornmusikk fortsatte inn i neste nummer, Fanitullen. Dette er tradisjonell, norsk folkemusikk på sitt beste, og på tross av en relativt livlig versjon av stykket gikk tankene umiddelbart til de trolske, nasjonalromantiske skogene vi hører om i folkeventyrene.
 |
| Steinar Ofsdal |
|
Det var nettopp folkemusikk som skulle stå i sentrum under årets nyttårskonsert. Steinar Ofsdal er nemlig en høyt profilert musiker med nettopp folkemusikk som sitt spesialfelt, og det var derfor naturlig at årets konsertprogram gikk i akkurat dette sporet. En stålende opplagt Ofsdal smeltet publikums hjerter med sitt varme fløytespill, og stemningen i rådhuset glitret av gull og grønne skoger. Som den jordnære personen Ofsdal er, tok han seg også tid til både å spøke med publikum og å fortelle historier bak sine instrumenter og sanger.
Ispedd musikk fra "Den Glade Enke" og turbopolkaen Unter Donner und Blitz, gikk programmet videre, før solisten selv overtok arenaen i en sammenhengende bolk like før pause. Publikum satt som fjetret på de nye stolene i festsalen mens Ofsdal fremførte sitt repertoar, og det var en fornøyd forsamling som kunne gå ut i fojaeen for å smake på pønsj, kaffe og kaker, samt drøse med andre konsertgjengere.
Om første avdeling var vakker og stemningsfull, så ble ikke andre avdeling noe verre, snarere tvert om. Etter stunt med supermeggene i Muggeklang ble andre avdeling innledet med Dvoràks utrolig vakre Slaviske Danser, etterfulgt av den om mulig enda vakrere kinesiske folketonen Zi Zhu Diao, der Steinar Ofsdal igjen fikk vist frem sine utrolige musikalske evner.
Etter dette og flere andre numre, og med et uannonsert innslag med Trond Ole Paulsen som sangsolist, ble konserten avsluttet med ekstranummer og den velkjente trommeintroen til Radetsky Marsj, som ble akkompagnert av stående applaus.
|
