Den ellers så grå og kjedelige festsalen i Klepp Rådhus var nok en gang pyntet til fest da Klepp Hornmusikk i helgen inviterte til årets nyttårskonsert. Med både tribune og utvidet scene på plass var både korpset og publikum godt ivaretatt, og med praktfull lyssetting og blomster rundt scenen var omgivelsene og utgangspunktet det aller beste for en flott konsert.
Og flott ble det, med Silje Nergaard som kveldens gjest. Hun var raskt på bølgelengde med publikum, som svarte med å applaudere den hittil kanskje mest kjente og internasjonale artisten som har vært med på Nyttårskonsertene. Egentlig er nemlig Nergaard på turnè i Tyskland og på kontinentet for tiden, men jule- og nyttårsfeiringen hjemme i Norge førte til at det åpnet seg en mulighet til å komme til Klepp.
Det var imidlertid Hornmusikken selv som fikk æren av å åpne det hele på pompøst vist. En mektig fanfare, Fanfare For The Common Man, nærmest dundret ut i salen som åpningsnummer og satte den riktige stemningen fra start. Tittelen til tross; denne fanfaren ble for øvrig brukt under innsettelsen av president Barack Obama i USA for 2 år siden.
 |
| Silje Nergaard roste både dirigenten, korpset og den unike gløden og dugnadsånden i Klepp Hornmusikk. Hun og Arild fant så absolutt tonen fremst på scenen. |
Amerikanerne fortsatte å være i fokus på det neste nummeret, An American In Paris, som var av det mer lettbente slaget. Her var det innslag av både taxi-horn og franske manerer, og det lett klossete møtet mellom to helt forskjellige kulturer.
Det var etter dette at Silje Nergaard fikk sitt første møte med jærbuen, med tre numre på rappen. Her var det mange kjente toner i lett forskjellige stilarter, men hele tiden med det særpregede og kjente Nergaard-uttrykket i bunn.
Første avdeling gikk mot slutten da tellingen tilsynelatende gikk litt i surr. Leonard Bernsteins Wrong Note Rag var neste post på programmet, og dette var svingende og lett fordøyelig ragtime-musikk for alle. Problemet med stykket er imidlertid at ingenting synes å passe helt sammen, og at de fire fjerdedelene i takten ikke høres ut som nettopp det. Likevel er stykket en fornøyelig demonstrasjon av hvordan musikk og matematikk henger nøye sammen og kommer ut med to streker under svaret til slutt.
Første avdeling ble avsluttet med en av Joseph Haydn sine symfonier, nærmere bestemt fjerde sats fra hans 45. symfoni. Denne er kjent som Farvel-symfonien, og artet seg ved at musikerne på scenen rett og slett reiste seg og gikk da de mente at sangen hadde vart lenge nok. Til slutt stod bare en stakkarslig triangel-spiller og dirigenten igjen på scenen. Pausesignalet var gitt.
I likhet med første avdeling var også avdelingen etter pause variert og innholdsrik. En marsj tilegnet de belgiske fallskjermtropper startet det hele, før det ble et mektig møte med jærsk natur i høstdrakt og flotte landskapsbilder flimret over bakveggen på scenen. Bestillingsverket Colors Of November, med Ragnar Bjerkreim som opphavsmann, beskrev på musikalsk vis hvor variert høsten på Jæren arter seg. Dette verket ble for øvrig komponert spesielt for Klepp Hornmusikk og ble første gang fremført i mars i fjor.
Nå var det på tide med et nytt møte med Silje Nergaard, som stod på scenen det meste av den gjenværende tiden. Et variert utvalg fra hennes årelange karriere ble presentert, og det var stor spennvidde i både stil og fremførelse. Applausen var jevnt stigende etterhvert som konserten nærmet seg slutten, og det ble Bolero av Maurice Ravel som ble det store avslutningsnummeret denne gang. Dette klassiske og velkjente stykket viste seg å være midt i blinken for publikum, som svarte med rungende og stående ovasjoner etter en flott konsert.
Dermed ble det som vanlig ekstranummer i rådhuset på Klepp. Først ut var et siste møte med Silje Nergaard med sangen On And On, før det ble servert en nyttårshilsen til publikum på velkjent vis. Like etterpå fylte kruttlukten festsalen, og tonene av Valdresmarsj markerte den endelige avslutningen på årets nyttårskonsert.
| 
