Latteren satt løst både hos publikum og korpset på scenen da Klepp Hornmusikk i helgen arrangerte sine nyttårskonserter sammen med multimusikeren Stian Carstensen. Det ble nemlig en litt annerledes konsert enn vanlig dette året, noe som ikke minst kunne tilskrives en fantastisk solist med uante mengder humor.
Det er vel trolig første gang at det har vært allsang om fisk og sexleketøy i rådhuset, og Carstensens spissfundige kommentarer innimellom kunne til tider sette ut både musikere, dirigent og publikum. Et omfattende og variert program dannet rammen rundt hele konserten, som beskrives som en av de beste korpset noensinne har gjort.
Hornmusikken hadde nemlig ikke hatt noen enkel oppgave i oppkjøringsfasen. Ett av Stian Carstensens særtrekk er hans fascinasjon for spesielle taktarter og folkemusikk fra fjerne himmelstrøk, og dette har også i høy grad preget hans musikk. Matematiske ferdigheter har derfor vært høyst nødvendige i tillegg til de musikalske, men på forunderlig vis falt det hele på plass og fant sitt naturlige mønster etterhvert.
Resultatet ble et uforglemmelig møte med både norsk, bulgarsk og orientalsk musikk som gikk rett hjem både hos publikum og korpset. Det var heller aldri noen tvil om at Stian Carstensen med rette omtales som en av Norges mest musikalske personer, for han kunne traktere nesten hvilket som helst instrument med stor virtuositet. Under konserten i Klepp Rådhus var han innom både kaval (en slags fløyte), gitar, banjo og ikke minst trekkspill. Uttrykket ble dermed høyst variert og spennende, ispedd en ikke ubetydelig dose humor.
Imponeringsfaktoren var også høy på det dramatiske western-nummeret Duelling Banjos, der Hornmusikkens Banjo-Erlend og Stian Carstensen spilte mot hverandre på banjo i et forrykende tempo. Nummeret ble forøvrig innledet med en rekke gode nynorske fraser, hentet rett fra tekstingen av serien Kruttrøyk på 80-tallet. Dette ble en uforglemmelig seanse mellom Banjo-Erlend og Carstensen.
 |
| Enten en splitter pine gal mann, en stor humorist eller en unik musiker. Eller alt på en gang. Stian Carstensen var et funn av en nyttårssolist, og han imponerte både musikalsk og med sin svært humoristiske fremtoning. |
Det handlet imidlertid ikke bare om sære taktarter og humoristiske vendinger. Klepp Hornmusikk serverte også mer tradisjonell konsertmusikk, og for første gang stod Hornmusikk-ikonet fremfor noen, Gillen, alene på solistpodiet. Om han ikke var helt komfortabel med situasjonen selv, ble det en flott versjon av musikken til Agatha Christie's Poirot til stor jubel fra publikum.
Konserten ble avsluttet med en smakebit av hva som venter den siste helgen i april, når Klepp Hornmusikk fremfører en konsertversjon av musikalen Chess. For anledningen var tenoren Roald Haarr hentet hjem til Jæren for å synge sangene Pity The Child og Merano fra denne musikalen, og hans mektige fremførelse skulle vitne om at noe stort var i gjære utover våren. Da fikk han nemlig også selskap av en rekke andre solister i Hornmusikken sin oppsetning av Chess.
| 
